290 | |
I al sin glans nu stråler solen | |
Mel.: Henrik Rung 1859 | |
1 |
I al sin glans nu stråler solen, livslyset over nåde-stolen, nu kom vor pinselilje-tid, nu har vi sommer skær og blid, nu spår os mer end englerøst i Jesu navn en gylden høst. |
2 |
I sommernattens korte svale slår højt fredskovens nattergale, så alt, hvad Herren kalder sit, må slumre sødt og vågne blidt, må drømme sødt om Paradis og vågne til vor Herres pris. |
3 |
Det ånder himmelsk over støvet, det vifter hjemligt gennem løvet, det lufter lifligt under sky fra Paradis, opladt på ny, og yndig risler ved vor fod i engen bæk af livets flod. |
4 |
Det volder alt den Ånd, som daler, det virker alt den Ånd, som taler, ej af sig selv, men os til trøst af kærlighed med sandheds røst, i Ordets navn, som her blev kød og fór til Himmels hvid og rød. |
5 |
Opvågner, alle dybe toner, til pris for menneskets forsoner! Forsamles, alle tungemål, i takkesangens offerskål! Istemmer over Herrens bord nu menighedens fulde kor! |
6 |
I Jesu navn da tungen gløder hos hedninger så vel som jøder; i Jesus-navnets offerskål hensmelter alle modersmål; i Jesu navn udbryder da det evige halleluja. |
7 |
Vor Gud og Fader uden lige! Da blomstrer rosen i dit rige, som sole vi går op og ned i din Enbårnes herlighed; thi du for hjertet, vi gav dig, gav os med ham dit Himmerig. |
N.F.S. Grundtvig 1843 og 1853. |
HØR melodien | ![]() |