573 | |
| Helgen her og helgen hisset | |
Mel.: Herrens røst, som aldrig brister Herrens venner ingen sinde | |
| 1 |
Helgen her og helgen hisset er i samme menighed, derom haver os forvisset han, som alle dybder ved. |
| 2 |
Helgensamfund af Guds nåde er vi i hans kærlighed, her og hist er Sønnens gåde steget op og dalet ned. |
| 3 |
Sammen bor vi i Guds-haven, skilt kun ved det lille bælt; til at flyve over graven vinge låner os vor helt. |
| 4 |
Hæren, som vor høvding danner talrig af det samme blod, stammevis med korsets banner sætter over Jordans flod.1 |
| 5 |
Alt utallige bebygge ønskelandets palmestad, vi end går i Basans skygge, Herrens folk i Gilead. |
| 6 |
Næste gang vor flok dog følger, Josva brat os kalder ad, hvor sig åbner Jordans bølger, banet ser vi Arke-vad. |
| 7 |
Til vi samles efterhånden ret i livets kildevang, mødes her og hist i ånden daglig vi med Moses sang!2 |
Isaac Watts 1709 (str.1). Charles Wesley 1759 (str. 2-7). Thomas Cotterill 1815 (str. 1-7). N.F.S. Grundtvig 1837. 1 Jf. Jos 3. Det forjættede land og Palmestaden (Jeriko) er et billede på evighedslivet, Basan og Gilead (Østjordanlandet) på jordelivet 2 Åb 15,3; 2 Mos 15 |